De siste kjærtegn

Roman

Birgitte Solheim har blitt så gammel at de fleste av vennene hennes er døde. Ensom og skrøpelig tilbringer hun det meste av tiden i leiligheten sin i Paris. Hun har hatt en krevende karriere som hjertekirurg i et mannsdominert miljø, og har aldri prioritert å skaffe seg en familie. Nå forsøker hun å forsones med livet, mens hun tar sine siste blikk på menneskene og verden. Til tross for sin livsvisdom og sine erfaringer, gir ikke Birgitte opp å realisere drømmen om kjærligheten.

De siste kjærtegn er en øm, bitter og overraskende morsom roman om tilværelsens ensomhet, kjærligheten og døden.

Om De siste kjærtegn

«Kjersti Anfinnsen skriver usedvanlig presist og godt. Setningene hennes er aldri prangende, metaforene er få, men velvalgte. Med små, men finstemte virkemidler evner forfatteren å få sitt i utgangspunktet ikke alltid sympatiske persongalleri til å vokse i leserens bevissthet, inntil de fremstår som hele mennesker. […] Det er usedvanlig godt gjort.»
Fra juryens begrunnelse for tildelingen av Bokhandelens forfatterstipend

«Romanen har et godt språk, det er rett og slett en skikkelig god leseropplevelse; den er tatt på kornet og viser at enhver alder kan ha både sin glede og grusomhet. Juryen diskuterte lenge hva det er med denne fortelleren som gjør henne så uimotståelig for oss, og ble enige om at det nok er fordi hun får være akkurat så fandenivoldsk som hun vil være, etter et langt liv hvor hun virker å ha oppført seg ordentlig.»
Fra juryens begrunnelse for tildelingen av Havmannprisen

«På en konsentrert og modig måte, lar Kjersti Anfinnsen dramatikken utspille seg i det stille gjennom et liv belagt av støv og smuler. Dermed blir det så virkningsfullt når Birgitte først roper faen. Romanen viser at veien fra resignasjon til indignasjon kan være kort likevel, hvis vi først innser at vi kan miste noe vi elsker.»
Erik Engblad, Vårt Land

[score] «De siste kjærtegn skifter mellom den bitter-søte skildringen av det som skal utvikle seg til et varmt, vart og vanskelig forhold til en mann, og en uendelighet av perfide utvekslinger mellom [Birgitte] og søsteren i Norge. De siste slutter ikke før naturen krever det. Og ellers ‘må det bli som det blir’, siden det nå ‘er som det er’. Kjersti Anfinnsen sier det ømt og krast for henne, i en flott roman – i det minste for alle lesere på livets oppløpsside. ‘Da sier vi det sånn.’»
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad

«For en liten perle av en roman Kjersti Anfinnsen har skrevet! De siste kjærtegn er gjennomsyret av sarkasme og mørk humor, men handler egentlig om en ensom gammel dame som ser kroppen forfalle og sitt innholdsrike liv passere i sakte revy. Hun er ikke redd for å dø, men hun er redd for å dø uten parykken på. Men akkurat når bitterheten er i ferd med å ta overhånd, banker kjærligheten på. Les den!»
Tara

[score] «Romanen balanserer elegant mellom det melankolske og det komiske og jeg skrattet høyt flere ganger. Anfinnsen tar opp allmenne problemstillinger så forsiktig og subtilt at det vitner om godt skriveteknisk håndverk og stor grad av empati.»
Solgunn Solli, Altaposten 

«Det er en tankevekkende liten perle av en roman. [...] Forfatteren skriver veldig godt og det flyter lett. Hun viser også en stor evne til å sette seg inn i tankegangen til aldrende mennesker. [...] Anbefales!»
Beathe Solberg, Beathes bibliotek

«Ei lita perle av ei bok.»
Henning Sviland, Hennings bokhylle

«En kvinne har prioritert karrieren som hjertekirurg over familie. Nå sitter hun ensom igjen i en leilighet i Paris. Men er det blitt for sent å finne kjærligheten? En nydelig, liten roman som ansporer til å komme seg ut av isolasjonen.»
NRK – årets julegavetips

«Det er ikke ofte man ser bøker om de gamle, der fokuset ligger på å beskrive karakterens tilstand som gammel, snarere enn å utbrodere om hennes ville historier eller intellekt. Slik klarer Kjersti Anfinnsen (f. 1975) å lage en troverdig og klok fortelling, hvor karakteren i siste instans oppleves som sår, ikke bare sur.»
Fra begrunnelsen for nominasjonen av De siste kjærtegn til Subjektprisen

[score] «Velskrevet, sårbar, morsom og helt fortryllende levende.»
Helene Aspergerinformator

«Herlighet, dette var bra! […] Dette er en roman for alle, ikke bare oss som begynner å kjenne på middagshøyden, men også for unge som fremdeles er litt utålmodig med eldre mennesker. Anbefales sterkt!»
Tine Sundal, Tine sin blogg – litteratur, kultur og tur

«Jeg likte denne lille boka svært godt. Full av små humoristiske innslag, men også med en vemodig undertone.»
Åslaug, Min bok- og maleblogg

«Kapitlene er korte og romanen er bare 143 sider, men den rommer mange følelser og de små bruddstykkene av historier fra Birgittes liv viser til et større bilde som kan pusles sammen av den som leser.»
Randi Landmark, Bokstabelig talt

«Dette var en nydelig skrevet roman, en liten perle for å bruke et sånt slitt uttrykk. Skrevet i korte kapitler, med betegnende overskrifter, med underfundig livserfaring fra en enslig aldende kvinne som dater en mann hun har truffet på internett. Hun ser seg tilbake på livet, arbeidslivet og skildrer også et anstrengt søskenforhold som hun likevel er ganske avhengig av. Det er morsomt skrevet, litt rått og likevel poetisk, det er noe nordnordsk fandenivoldsk over det. Og jeg smuhumrer rett som det er, og bli berørt.»
Anita Ness, Artemisias Verden

«Balancen mellem det melankolske og det humoristiske er elegant og vellykket i denne poetiske roman om den pensionerede hjertekirurg Birgitte Solheim. Poetisk, stilfærdigt, humoristisk og utrolig fin fortælling med gode refleksioner over kærlighed, ensomhed, karriere og alderdom.»    
Barbara Rugholm, Ældresagen

«Det mest imponerende, som også viser forfatterens talent, er evnen til å skildre forvandlingen, den uavvendelige prosessen som finner sted i løpet av et titalls miniatyrer. For hver side blir den uavhengige og selvstendige Birgitte mer og mer avhengig av andre mennesker. Før stolte hun bare på seg selv, nå svikter hukommelsen og kroppen henne.»  
Marcin Kube, Rzeczpospolita