Om De siste kjærtegn og Øyeblikk for evigheten

Om De siste kjærtegn (2019)
«Kjersti Anfinnsen skriver usedvanlig presist og godt. Setningene hennes er aldri prangende, metaforene er få, men velvalgte. Med små, men finstemte virkemidler evner forfatteren å få sitt i utgangspunktet ikke alltid sympatiske persongalleri til å vokse i leserens bevissthet, inntil de fremstår som hele mennesker. […] Det er usedvanlig godt gjort.» 
Fra juryens begrunnelse for tildelingen av Bokhandelens forfatterstipend 2020 

«Romanen har et godt språk, det er rett og slett en skikkelig god leseropplevelse; den er tatt på kornet og viser at enhver alder kan ha både sin glede og grusomhet. Juryen diskuterte lenge hva det er med denne fortelleren som gjør henne så uimotståelig for oss, og ble enige om at det nok er fordi hun får være akkurat så fandenivoldsk som hun vil være, etter et langt liv hvor hun virker å ha oppført seg ordentlig.» 
Fra juryens begrunnelse for tildelingen av Havmannprisen 2020 

«På en konsentrert og modig måte, lar Kjersti Anfinnsen dramatikken utspille seg i det stille gjennom et liv belagt av støv og smuler. Dermed blir det så virkningsfullt når Birgitte først roper faen. Romanen viser at veien fra resignasjon til indignasjon kan være kort likevel, hvis vi først innser at vi kan miste noe vi elsker.» 
Erik Engblad, Vårt Land 

[score] «De siste kjærtegn skifter mellom den bitter-søte skildringen av det som skal utvikle seg til et varmt, vart og vanskelig forhold til en mann, og en uendelighet av perfide utvekslinger mellom [Birgitte] og søsteren i Norge. De siste slutter ikke før naturen krever det. Og ellers ‘må det bli som det blir’, siden det nå ‘er som det er’. Kjersti Anfinnsen sier det ømt og krast for henne, i en flott roman – i det minste for alle lesere på livets oppløpsside. ‘Da sier vi det sånn.’» 
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad 

«For en liten perle av en roman Kjersti Anfinnsen har skrevet! De siste kjærtegn er gjennomsyret av sarkasme og mørk humor, men handler egentlig om en ensom gammel dame som ser kroppen forfalle og sitt innholdsrike liv passere i sakte revy. Hun er ikke redd for å dø, men hun er redd for å dø uten parykken på. Men akkurat når bitterheten er i ferd med å ta overhånd, banker kjærligheten på. Les den!» 
Tara 

[score] «Romanen balanserer elegant mellom det melankolske og det komiske og jeg skrattet høyt flere ganger. Anfinnsen tar opp allmenne problemstillinger så forsiktig og subtilt at det vitner om godt skriveteknisk håndverk og stor grad av empati.» 
Solgunn Solli, Altaposten  

«Det er en tankevekkende liten perle av en roman. [...] Forfatteren skriver veldig godt og det flyter lett. Hun viser også en stor evne til å sette seg inn i tankegangen til aldrende mennesker. [...] Anbefales!» 
Beathe Solberg, Beathes bibliotek 

«Ei lita perle av ei bok.» 
Henning Sviland, Hennings bokhylle 

«En kvinne har prioritert karrieren som hjertekirurg over familie. Nå sitter hun ensom igjen i en leilighet i Paris. Men er det blitt for sent å finne kjærligheten? En nydelig, liten roman som ansporer til å komme seg ut av isolasjonen.» 
NRK – årets julegavetips 2019 

«Det er ikke ofte man ser bøker om de gamle, der fokuset ligger på å beskrive karakterens tilstand som gammel, snarere enn å utbrodere om hennes ville historier eller intellekt. Slik klarer Kjersti Anfinnsen (f. 1975) å lage en troverdig og klok fortelling, hvor karakteren i siste instans oppleves som sår, ikke bare sur.» 
Fra begrunnelsen for nominasjonen av De siste kjærtegn til Subjektprisen 2019 

[score] «Velskrevet, sårbar, morsom og helt fortryllende levende.» 
Helene Aspergerinformator 

«Herlighet, dette var bra! […] Dette er en roman for alle, ikke bare oss som begynner å kjenne på middagshøyden, men også for unge som fremdeles er litt utålmodig med eldre mennesker. Anbefales sterkt!» 
Tine Sundal, Tine sin blogg – litteratur, kultur og tur 

«Jeg likte denne lille boka svært godt. Full av små humoristiske innslag, men også med en vemodig undertone.» 
Åslaug, Min bok- og maleblogg 

«Kapitlene er korte og romanen er bare 143 sider, men den rommer mange følelser og de små bruddstykkene av historier fra Birgittes liv viser til et større bilde som kan pusles sammen av den som leser.» 
Randi Landmark, Bokstabelig talt 

«Dette var en nydelig skrevet roman, en liten perle for å bruke et sånt slitt uttrykk. Skrevet i korte kapitler, med betegnende overskrifter, med underfundig livserfaring fra en enslig aldende kvinne som dater en mann hun har truffet på internett. Hun ser seg tilbake på livet, arbeidslivet og skildrer også et anstrengt søskenforhold som hun likevel er ganske avhengig av. Det er morsomt skrevet, litt rått og likevel poetisk, det er noe nordnordsk fandenivoldsk over det. Og jeg smuhumrer rett som det er, og bli berørt.» 
Anita Ness, Artemisias Verden 

«Balancen mellem det melankolske og det humoristiske er elegant og vellykket i denne poetiske roman om den pensionerede hjertekirurg Birgitte Solheim. Poetisk, stilfærdigt, humoristisk og utrolig fin fortælling med gode refleksioner over kærlighed, ensomhed, karriere og alderdom.»     
Barbara Rugholm, Ældresagen 

«Det mest imponerende, som også viser forfatterens talent, er evnen til å skildre forvandlingen, den uavvendelige prosessen som finner sted i løpet av et titalls miniatyrer. For hver side blir den uavhengige og selvstendige Birgitte mer og mer avhengig av andre mennesker. Før stolte hun bare på seg selv, nå svikter hukommelsen og kroppen henne.»   
Marcin Kube, Rzeczpospolita 

Om Øyeblikk for evigheten (2021)
Nominert til EUs litteraturpris! 

«Dette er en svært god og klok bok. Og det er ikke bare det uavvendelige som gjør den så gripende. Det er den sterke innlevelsen, fremfor alt i Birgitte, men også at det vanskeligste framstilles med utsøkte og enkle ord. De røper dyp forståelse, både for resignasjonen, og for tapsopp­levelsen, når den elskede blir borte. [...] På en nydelig måte, i løpet av 109 små sider med mye tenksom luft på hver side, formidles menneskelig aldring i retning av total stillhet. Nyansene er tatt vare på, like til siste punktum. Dette er en tekst man lar synke inn, ikke en man vil snakke i hjel.» 
Janneken Øverland, Klassekampen 

«Anfinnsen tilbyr […] ein komposisjon som ikkje overforklarer, som ikkje fyller ut alle romma, men lèt lesaren gå inn og trekke samanhengane sjølv. Det skapar ei vital lesaroppleving. […] denne korte romanen [blir] rikare og meir mangfaldig enn fleire andre romanar med større volum.» 
Ingvild Bræin, Dag og Tid 

«Dette er rett og slett nydelig.» 
Beathe Solberg, Beathes bibliotek.  

«Med lågmäld humor och vemodig sorg tecknas bilden av den gamla Birgitte, intelligent men på något sätt förbipasserad av livet. En oerhört vemodig rad i Hjalmar Söderbergs Doktor Glas kommer för mig: ‘Mig gick livet förbi.’ Lite så är det också för Anfinnsens Birgitte. När den här fina och känsligt skrivna romanen närmar sig slutet är det uppenbart att vi följer huvudpersonen mot det oåterkalleliga slutet på livscykeln – jag kan inte föreställa mig att vi får en tredje roman om Birgitte.» 
Björn Kohlström, Bernur 

«Alderdommen sett via ekskirurgen Birgitte. Reflektert, modig og vemodig om skrantende helse, aldrende kjærlighet og den uavvendelige slutten.» 
Janneken Øverland, Klassekampen – Årets beste bøker 

«Dette er en kort roman, med korte kapitler og treffende overskrifter. Bør leses sakte, nyt språket. Øyeblikk for evigheten er en varm, øm, trist, litt morsom, sjarmerende og meget velskrevet roman, anbefales.» 
Anita Ness, Artemisias verden 

«Jeg har nettopp lest Øyeblikk for evigheten, en besk og sår, men vidunderlig roman om et samliv preget av aldring, forfall og død, ja, vidunderlig! Forfatter Kjersti Anfinnsen, 46 år ung, strekker hånden ut til den eldre generasjonen og menneskeliggjør våre erfaringer. Derved skaper hun et emosjonelt og mentalt bånd mellom generasjonene. Hun viser til det jeg lengter etter, at alderdommen må normaliseres, at livsfaser må anerkjennes.» 
Sissel Gran, Om aldring i Morgenbladet 

«Kjersti Anfinnsen: Øyeblikk for evigheten.» 
Tor Åge Bringsværd om Forfatternes favorittbøker i 2021, i Bok365 

«Kapitlene er knappe, sjelden på mer enn en side, men Anfinnsens formuleringer er så elegante at hun kan fortelle en hel historie på en setning.» 
Hilde Sol 

«Jeg liker romaner som har korte kapitler, ikke for mange sider, og likevel har et stort innhold som gir meg noe å tenke over. Dette er en slik bok.» 
Åslaug, Min bok- og maleblogg 

«Kjersti Anfinnsens mesterlige lille fortælling om det sidste led i alderdommen er urimeligt smuk og indeholder præcise doser humor og smerte i det flotte portræt af Birgitte ... Samtidig er Øjeblik for evigheden også en vægtig påmindelse om, at vi skal behandle vores ældre og syge med respekt og indlede en samtale, selv om det kan være svært at få øjenkontakt.» 
Anna Møller, Femina