Denne boka samler Kari Løvaas’ to kritikerroste essaybøker Skapelsens sukk og klage (2022) og Hjemsøkelser (2023) til ett bestiarium i to deler. I første del befinner vi oss midt i det landskapet der Selma Lagerlöf i sin tid diktet fram en av de mest bevegende skikkelsene i svensk litteratur: Keiseren av Portugalia. For Løvaas, som har en sønn med Downs syndrom, blir Lagerlöf med sin narrekonge en av flere veivisere i retning av en utopi: et samfunn der menneskedannelse ikke handler om sortering og perfeksjonering, en fortelling om beskyttelse som bygger på tillit, ikke frykt. I andre del fortsetter Løvaas sin undersøkelse av hvordan syndefallsfortellingen har bidratt til å forme menneskets selvforståelse som skapt og skapende, og som både mer opphøyd og mer fordervet enn andre skapninger. Er fortellingen om utdrivelse og himmelsk hjemlengsel forbeholdt mennesker, spør hun, og i forlengelsen av det: Skapninger som ikke kan gjenkjennes som menneskelige, kan de krenkes i det uendelige?

Kari Løvaas beveger seg uhindret og lett mellom personlige betraktninger, filosofisk refleksjon og inspirerte lesninger av forfattere som Rainer Maria Rilke, Kerstin Ekman, Walter Benjamin, Karin Boye, Torgny Lindgren, Aksel Sandemose, John M. Coetzee, Mary Shelley, Paul Celan og William Shakespeare.