En ung manns bekjennelser om kjærlighet

Roman

En ung manns bekjennelser om kjærlighet starter med ordene «Kjære Pappa». Romanen er en montasje av bekjennelser, YouTube-lenker, kortfilmer, private brev og autentiske sitater fra intervjuer med Frode Saugestad i aviser og magasiner, samt, ikke minst, utskrifter fra en farskapssak som ifølge dateringer i teksten har gått runder i det norske rettssystemet i 30 år.

Frode Saugestads debutroman er en sår og ærlig fortelling om lengsel, tapt barndom, fordervet kjærlighet og selvforakt, og om hvordan en tilsynelatende vellykket person med viten og vilje velger å ødelegge seg selv i mangel på kjærlighet for så å gjenoppstå som et annet menneske.

Om En ung manns bekjennelser om kjærlighet

«Frode Saugestads debut, En ung manns bekjennelser om kjærlighet, [er] den ultimate postmoderne roman. For lenger går det neppe an å gå i retning av å skrive sitt liv. ... Dette er virkelig litt av en tilstandsrapport om vår tid. På samme tid er det en postmoderne roman svært få lesere har sett maken til.... Boken har til og med en optimistisk slutt – akkurat som Knausgårds Min kamp, som den har noen få likhetstrekk med, men som den litterært sett er grunnleggende forskjellig fra. Til sammenligning fremstår Knausgård som en klassisk moderne dikter som legger størst vekt på språk, stil og narrativ konstruksjon. Knausgård bringer virkeligheten inn i sine tekster på litteraturens premisser. Saugestad bryter litteraturen ned på virkelighetens premisser. ... En ung manns bekjennelser er en «post-roman», en roman etter romanens sammenbrudd, og en roman som selv demonstrerer sammenbruddet.»
Per Buvik, Morgenbladet

«En ung manns bekjennelser om kjærlighet har en rå og sammenrasket in yer face-kvalitet.»
Olaf Haagensen, Vagant

«Sårheten og åpenheten i En ung manns bekjennelser om kjærlighet er voldsom. Depresjon, selvskading og enda terrorplanlegging beskrives i små brokker og uten utbrodering, men på suggererende vis. Den løsrevne klipp-og-lim-stilen gjør at leseren må sy sammen handlingsforløpet selv, og det får dermed enda sterkere effekt. [...] En ung manns bekjennelser om kjærlighet presterer å utvide grensene for selvutlevering som litteratur, enten innholdet helt sammenfaller med virkeligheten eller ikke.»
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

«Hemningsløs, grenseløs og sterkt selvutleverende [...] Det er frastøtende og tiltrekkende på samme tid, og uaktet alle moralske og etiske betenkeligheter er det også et fascinerende litterært prosjekt.»
Sindre Hovdenakk, VG

«Det er en mørk, heftig og utmattende bok Saugestad har skrevet, men det finnes faktisk morsomme innslag her også, spesielt når han skriver om sin såkalte vellykkethet. [...] Saugestad skriver om følelser de fleste ikke ville våget å snakke om».
Stein Roll, Adresseavisen

«Han er et geni av en selvbiografforfatter.»
Kasiami Kolajewska, Utropia

«Denne boken snakker ikke i utdypende metaforer og språklig vakre setninger. Den snakker fakta og følelser, svart på hvitt og brutalt ærlig. Det er den klissete og mørke baksiden av et glansbilde, og kanskje også baksiden av vår tid. Saugestad leverer rått og hensynsløst en bekjennelse om manglende kjærlighet og et moderne menneske som har mistet seg selv.»
Tora Døskeland, Bokmerker