Det gule bladet, den svarte pupillen

Det gule bladet, den svarte pupillen er en samling dikt om språk og ensomhet, fellesskap og frihet. Gjennomgående reflekterer diktene over hvor frie vi egentlig er når vi trer inn i språket eller velger en livsvei. Forholdet mellom avsondrethet og fellesskapsfølelse tematiseres og formuleres på ulike måter, i et språk som forener bilde og tanke, poetisk lek og meningsdannelse.

Heibergs dikt veksler mellom bortvendthet og henvendelse, og balanserer mellom strenghet og følelse, villskap og sårbarhet. Det lyriske jeg-et er hengitt til verden, men i beskrivelsene av verden finnes en lengsel etter noe annet, og en egenrådig vilje som krever konfrontasjon, lidenskap og ærlighet.

Om Det gule bladet, den svarte pupillen

[score] «Debutanten Katrine Heiberg utforsker velkjente eksistensielle konflikter på nye, spennende måter. [...] En overbevisende debut. En troverdig og lavmælt søken etter svar som neppe finnes.»
Arne Hugo Stølan, VG

«Jag gillar Heibergs finurligt rytmiska dikter, hennes förmåga att sätta punkt för sina resonemang innan de blir för övertydliga. Det resulterar i en suggestiv dikt som vistas i en slags utandning, i de säregna tomrum som uppstår mellan utsaga och förståelse. Risken är ju att poeten annars underskattar läsaren, och välter en massa förklaringar i dennes knä – Heiberg undviker den fallgropen, och har redan lärt sig att hushålla med tydligheten.
    I stark poesi är vaghet ingen brist, och jag vågar påstå att det här är nästan överraskande stark poesi. Det Heiberg då gör är att hon bevarar gåtfullheten, utan att hemfalla till spetsfundigheter eller kryptiska teser. Här finns det gott om hopp att världen ska återgå till sin forna storhet.»
Björn Kohlström, Bernur

«Et friskt pust i samtidspoesien. [...]  Det gule bladet, den svarte pupillen består av solide og fininnstilte dikt som handler om språk og erkjennelse.» 
Ingunn Økland, Aftenposten

«Heiberg brukar poesien til å tenkje med, og dikta hennar verkar inn på kvarandre, både gjentek og spelar vidare på kvarandre, og skapar slik eit større tematisk rom: Her får den vanskelege trongen til fridom og den like vanskelege viljen til fellesskap spele seg ut samstundes. [...] Heibergs dikt har ein eigen, stille sjarm.»
Eivind Myklebust, Morgenbladet

«Med en personlig stil beskriver Heiberg her introverte følelser som vi alle kan kjenne oss igjen i. Det handler om ensomhet i fellesskapet, om kjærlighet og det forbudte. […] Om ikke denne diktsamlingen får deg til å tenke, så er du ikke gammel nok til å lese dikt. Heiberg har her gitt deg en gavepakke som burde viderebringes til alle venner du setter pris på, og som du vil vel.»
Phillip André Johannesborg, Universitas

«Vare og formfullenda, verkeleg utsøkte dikt. [...] Det er djervt å skriva slike dikt som dette.»
Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen

«Ein reflektert, stilsikker og kresen poet som fastheld sin posisjon som eit utforskande og erkjennande eg.»
Knut Ødegård, Vårt Land

«Lyrikkdebutant Katrine Heiberg har skrive språkmedvitne, sobre og nakne dikt.»
Sindre Ekrheim, Dag og Tid

[score] «For en knallsterk debut!»
Beathe Solberg, Beathes bokhjerte