Skapelsens sukk og klage

Et bestiarium

Hvorfor ble de første menneskene utdrevet fra paradis da de hadde spist av kunnskapens tre? Og dyrene, levde de videre i hellig enfold mens menneskene lot seg forderve av innsikten i godt og ondt? Men hvordan visste slangen, som forførte Eva, hvilket tre som var kunnskapens tre? Og hva mente Paulus med at hele skapelsen sukker og stønner samstemt og lengter etter forløsning? I Skapelsens sukk og klage reflekterer Kari Løvaas omkring menneskets selvforståelse som skapt og skapende, og som både mer opphøyd og mer fordervet enn andre skapninger. Boken har tatt form av et «bestiarium» av omsorgsfulle lesninger og dristige assosiasjonssprang, som omfatter en mengde mytiske og litterære dyr og skikkelser. Blant dem er Picos kameleon og Shakespeares Caliban, Wergelands sommerfugl og Hamsuns Minutten, Rilkes flaggermus og Kafkas leirklump, Kerstin Ekmans hundevalp og Giorgio Agambens flått. Skapelsens sukk og klage kan betraktes som en fri oppfølger til Løvaas’ forrige essaysamling: Og de skjønte at de var nakne. Om skam og beskyttelse (2013).