Yoko Onos Grapefrukt utkom opprinnelig i 1964 og regnes som et av de første eksemplene på konseptuell litteratur. Tekstene har ofte form av instruksjoner, performance-noter, som beskriver ulike performancer på en underfundig, ja, rent poetisk måte. Yoko Onos Grapefrukt har forbindelser til 60-tallets fluxusbevegelse og John Cages musikalske eksperimenter, men Onos instruksjoner tilfører sjangeren en egenartet lekenhet og en poetisk dimensjon. 

Simen Hagerup har laget en kongenial gjendiktning av dette sentrale avantgardistiske verket.

Om Grapefrukt

[score] «Grapefrukt fremstår like frisk og relevant godt over 50 år etter boka først ble utgitt.»
Fartein Horgar, Adresseavisen

«Yoko Ono gjorde kunsten om til noko immaterielt og forgjengeleg, som kunne setjast ut i livet av kven som helst, når som helst. Når hennar berømte samling instruksjonar er ute på norsk, gjendikta av Simen Hagerup, er det eit høve til å tenke over at «kven som helst, når som helst» kan bety oss, no. Grapefrukt er fyrst og fremst kjenneteikna av poesien: Det er ikkje nødvendigvis meininga at kunsten skal spele seg ut andre stadar enn i hovudet ditt.»
Maria Horvei, Klassekampen - månedens bøker

«Den grensesprengende boka Grapefrukt er en dyp hyllest til fantasien. […] Jeg kunne sitert hele denne boka. Den er så vittig, merkelig og vakker at jeg skulle ønske jeg kunne ha glemt den, for så å kunne lese den på nytt. Man kan lese hele Grapefrukt på en enkel kveld, men det er nok best å spare på dem, overraskelsesmomentene. Kanskje tar du opp boka en dag du kjeder deg og får en plutselig trang til å gjøre noe litt utenom det vanlige.»
Thula Kopreitan, NRK

«Medan eg skreiv denne teksten, følgde eg fleire av Onos instruksar frå Grapefrukt. Eg tenkte på tusen soler og laga meg eit tunfisksmørbrød. Eg hosta (rett nok ufrivillig, etter å ha blitt råka av ei vårforkjøling) i ei veke i strekk. Eg var svært nære på å slå i hovudet i ein vegg på eit tidspunkt, og hadde eg hugsa at eg kunne ha kalla det kunst, hadde eg kanskje gjort det. Eg utførte 'Tegnestykke I' – 'Tegn en strek. / Visk ut streken.' – men ikkje 'Tegnestykke III': Tegn en strek med deg selv. / Fortsett å tegne til du forsvinner.' Men for det meste berre las eg, Onos oppmodande ord i Hagerups fine omsetting. Event scores var som sagt ofte meint å munne ut i faktiske handlingar, og Ono har framført fleire av stykka gjennom heile karrieren. Grapefrukt er likevel fyrst og fremst kjenneteikna av poesien, som i grunn berre er ein annan måte å seie dette på: Det er ikkje nødvendigvis meininga at kunsten skal spele seg ut andre stadar enn i ditt eige hovud.»
Maria Horvei, Klassekampen

«Grapefrukt er en nydelig bok, leken og alvorlig på samme tid - jeg anbefaler den gjerne videre!»
Tine Sundal, Tine sin blogg

«Skjerpende ideer i fantasifull lek. […] Du kan ta denne boka med ut i sommeren, som gjemmer seg under høsten. Sol deg til jul. Ikke glem våren. Ikke glem solformørkelsen.»
Freddy Fjellheim, Vårt Land

«Ono er ikke konfronterende og ubehagelig, men inviterende, intim og nesten barnslig i stilen. Som om det er nettopp oss hun skriver til.» 
Johannes Grytnes, BLA

«Yoko Onos tekstar er forfriskande konseptkunst med tydelege poetiske dimensjonar.»
Sindre Ekrheim, Dag og Tid

«Avantgarden er munter […] Grapefrukt er like fullt en lystig snikradikalisering av hjernen din, forkledd som en over femti år gammel aktivitetsbok for voksne.»
Elisabeth Frøysland Pedersen, Morgenbladet