Kamerat livet

En samtalebok med Kaja Schjerven Mollerin og Cecilie Løveid

Cecilie Løveid fyller 70 år 21. august 2021, og i den anledning har vi bedt litteraturkritiker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin lage en samtalebok med jubilanten. Samtalene i Kamerat livet går igjennom Cecilie Løveids liv, lesning og litteratur, fra 1968 til i dag. Løveid har eksellert innen de fleste hovedsjangrene, og boka vil også kunne fortelle mye om emner som utviklingen av nyere norsk dramatikk, 70-tallets kunstroman og moderne diktning (både politisk og personlig). Dessuten gir boka et viktig bidrag til kampen for likestilling i Norge ettersom flere av Løveids verker har en klar feministisk innsikt.

Kamerat livet er et forsøk på å avdekke det vi kan kalle «det løveidske», som løper gjennom alle Løveids verker, og som er en enestående fusjon av kunst, poesi, politikk, privatliv, problemer og humor.

 

Om Kamerat livet

«[…]ein engasjert samtale om livet og litteraturen mellom to skriveføre og kloke forfattarar.»
Rolf Nøtvik Jakobsen, Vårt Land

«Gjennom varme og uformelle samtaler nøster Cecilie Løveid opp et langt liv fullt av litteratur og tilfeldigheter.»
Johannes Grytnes, Bergens Tidende

«I den nye samtaleboken Kamerat livet, der kritiker Kaja Schjerven Mollerin diskuterer litteratur, liv og levnet med jubilanten, biter jeg meg da også merke i at Løveid selv bejaer det stiliserte ved litteraturen og teateret, samtidig som hun fremhever betydningen av «tilfeldighetenes spill», både i liv og tekst. ‘[I] teateret er alt kunst og kunstig, og skal være det’, sier hun, men samtidig har alle dikt «sitt mysterium», de ‘må ikke gå opp som et regnestykke’. Dette skjæringspunktet, som Mollerin i boken kaller en «produktiv motsetning» mellom ‘fascinasjonen for tilfeldigheten’ og ‘gleden ved mønstrene’, fremstår essensielt i Løveids tenkning om skapelse. Dobbeltheten viser seg ikke minst i hennes foretrukne metode. Løveid sanker stoff fra alle mulige kilder. I de seneste bøkene låner hun særlig fra kunsthistorien, og støper det dokumentariske om til noe eget. Skjønt ord som ‘poetikk’ egentlig er Kamerat livet fremmed – i likhet med Løveids tekster er boken upretensiøs og springende – fremstår samtalen mest skarpsindig der Løveid formulerer seg om arbeidet.»
Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet