Denne boka samler Kari Løvaas’ to kritikerroste essaybøker Skapelsens sukk og klage (2022) og Hjemsøkelser (2023) til ett bestiarium i to deler. I første del befinner vi oss midt i det landskapet der Selma Lagerlöf i sin tid diktet fram en av de mest bevegende skikkelsene i svensk litteratur: Keiseren av Portugalia. For Løvaas, som har en sønn med Downs syndrom, blir Lagerlöf med sin narrekonge en av flere veivisere i retning av en utopi: et samfunn der menneskedannelse ikke handler om sortering og perfeksjonering, en fortelling om beskyttelse som bygger på tillit, ikke frykt. I andre del fortsetter Løvaas sin undersøkelse av hvordan syndefallsfortellingen har bidratt til å forme menneskets selvforståelse som skapt og skapende, og som både mer opphøyd og mer fordervet enn andre skapninger. Er fortellingen om utdrivelse og himmelsk hjemlengsel forbeholdt mennesker, spør hun, og i forlengelsen av det: Skapninger som ikke kan gjenkjennes som menneskelige, kan de krenkes i det uendelige?

Kari Løvaas beveger seg uhindret og lett mellom personlige betraktninger, filosofisk refleksjon og inspirerte lesninger av forfattere som Rainer Maria Rilke, Kerstin Ekman, Walter Benjamin, Karin Boye, Torgny Lindgren, Aksel Sandemose, John M. Coetzee, Mary Shelley, Paul Celan og William Shakespeare. 

Om Skapelsens sukk og klage og Hjemsøkelser

Om Skapelsens sukk og klage

«Hva er det som gjør mennesker til mennesker? På vandring og undring i de värmlandske skoger, med litteraturen, historien og sine egne barn, tar Kari Løvaas oss med inn i dette – hva skal man si – grunnleggende og uutgrunnelige spørsmålet. Løvaas har skrevet en doktorgradsavhandling om skapelse, fall- og kallsfortellinger i litteraturen. I Skapelsens sukk og klage – en essayistisk bearbeidelse av stoffet – får de religiøse grunnfortellingene om menneskets plass, berettigelse og lidelse på jorden klinge sammen med et rikt repertoar av eldre og nyere forfatterskap. En bok å vende tilbake til.».
Anna Kvam, Stavanger Aftenblad – Årets beste bøker

«Hva er menneskeverd? Løvaas’ ­personlige essay ser til forfattere som Selma Lagerlöf og Paul Celan, på utfordrende og stimulerende vis.» 
Elise Winterthun, Klassekampen - årets beste bøker

«Et mangeartet oppgjør med mishandling, tortur og makt­fullkommenhet, også som kri­tikk av kapitalismens menneskeforakt.»
Freddy Fjellheim, Vårt Land – årets bokfavoritter

«Med sin andre bok i sjangeren står Kari Løvaas fram som en av Norges beste og mest avanserte essayister. I en personlig stil, med omfattende referanser til litteratur og filosofi, formidler hun smerte og klokskap, sett fra dagligliv i Värmland.»
Tom Egil Hverven, Klassekampen 

«Med sin andre bok i sjangeren står Kari Løvaas fram som en av Norges beste og mest avanserte essayister. I en personlig stil, med referanser til litteratur og filosofi, formidler hun smerte og klokskap, sett fra dagligliv i Värmland. Essayene kretser om menneskets fornuft og galskap i omgang med naturen. Løvaas’ sønn August har Downs syndrom, og hun minner om en alvorlig konsekvens av endringer i bioteknologiloven: Ved at kvinner får rett til å vite og rett til å slippe å føde barn med utviklingsavvik, forandres vår forståelse av det å være foreldre fra å være skjebne til å bli et valg. Hva gjør det med selvfølelsen til dem som velger å bære fram barn som August?»
Tom Egil Hverven, Klassekampen - månedens bøker

«Når Løvaas på mesterlig vis samler trådene og fletter lesningen av blant annet King Lear, jødisk mystisisme og poeten Paul Celan til en troserklæring om litteraturens vitnefunksjon, forløses også bokas kapitalismekritikk. Det handler om 'en uendelig revolt', men også om alle de falske verdiene 'som legitimerer og bortrasjonaliserer uretten'».
Freddy Fjellheim, Vårt Land

«Enda viktigere for boken er landskapet i Värmland, hvor torpstuene og skogene er inngrodd med Lagerlöfs litteratur. Det er her Løvaas bor, og det er i skildringene av dagliglivet herfra boken får fot og hever seg godt over den gjengse essayistikk. Evnen til å skape stemninger og følelsesmessige svingninger er en roman­forfatter, for ikke å si en Mozart, verdig.»
Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet

«Kari Løvaas tenker høyt, bredt og tidvis litt sprikende om menneskets verdighet. [...] Det er i tenkningen om de aller tyngste temaene at disse essayene står sterkest på egne bein. Her blir teksten iblant stående og dirre i sin egen rett.»
Tora Ask Fossen, BLA

«Et inspirerende forsvarsskrift for menneskets verdighet. [...] Essayet er blitt både tankevekkende og følsomt. Løvaas skriver personlig og selvbiografisk.»
Atle Christiansen, Aftenposten. 

«Som helhet är det här en inträngande bok som tillvaratar essäns privilegium att ställa frågor och söka efter nya infallsvinklar på gamla problem. Det är lärt men också lättsamt, och hela tiden ligger fokus på att inge förhoppningar, att söka efter möjligheter.»
Björn Kohlström, Bernur

«Det er nesten ikke til å tro at det utenfor akademia blir gitt ut en bok som er så reflektert, ettertenksom og velskrevet som dette essayet av Kari Løvaas. Det tar oss med til eksistensens grunnvilkår og stiller spørsmål om hva et menneske er, for så å lete etter forsøksvise svar i denne første delen av et større arbeid.»
Hans H. Skei, Nordisk Tidskrift

Om Hjemsøkelser

«… et særdeles gjennomarbeidet stykke essayistikk, i øverste sjikt innen sjangeren på norsk. Boka skildrer ulike former for hjemsøkelser, særlig en dødsdrift 'som kaller seg Framskritt'. Den eksisterer ikke bare i kunsten, men gjennomsyrer kapitalistiske samfunn, bygd på ideen om varig vekst.»
Tom Egil Hverven, Klassekampen

«Prosjektet er imponerende empatisk; essays om størrelser som Heidegger, Freud og Kafka preges som oftest av intellektuell cool, men Løvaas tenker varmt om menneskeheten, dyrene og hele Guds skaperverk.»  
William S. Mørch, BLA

«Løvaas undersøker forholdet mellom menneske og dyr, gjennom myter og litteratur. Bestiarium-serien er en sjelden blomst i norsk essayflora.»    
Elise Winterthun, Klassekampen – årets beste bøker

«Fjorårets del én av essaysamlingen Et bestiarium var en stor leseropplevelse. I høst kom del to Hjemsøkelser. Den lever opp til forventningene. Kari Løvaas’ ambisiøse essayistikk stiller fortsatt store krav til leseren, men så blir en også belønnet: forfatteren går aldri utenom bøygen, men gyver løs med nysgjerrighet, tvil og tålmodighet på vanskelige spørsmål om hvordan vi skal forstå det menneskelige artsfellesskapet i en tid hvor livsformene vi deler planeten med utarmes (på grunn av oss). Hun ber leseren tørre å følge henne i undersøkelsen av hva og hvem som ikke får plass i vår kulturs fortellinger om å høre til og ha et hjem. Det er et modig prosjekt.»    
Anna Kvam, Stavanger Aftenblad – Årets beste bøker

«I Hjemsøkelser. Et bestiarium II vandrer Kari Løvaas gjennom litteraturens skog uten kart, slik gode essayister gjerne gjør. På veien stiller hun de store spørsmålene. Hva er det som utgjør hvert enkelt menneskes verdi? Hva er meningen med å være her, den korte stunden vi er på jorden? Hvordan henger vår væren sammen med de andre skapningene rundt oss? […] Den store litteraturen rommer flere sannheter samtidig. Kunsten ånder liv, ikke avmakt. Kari Løvaas puster liv inn i litteraturen – og livet – på sine frie vandringer. Leseren blir stående igjen – skjerpet og oppstemt.»
Fra juryens begrunnelse, nominasjon til Kritikerprisen 2023