Barnet er som skåret ut av tung silke
Dikt
Et frø er et barn er en Dahlia, og en mann som bysser et barn er en vakker mann. En hage full av brunsnegler. Huset og hagen, og truslene som henger over dem. Livsgrunnlaget, både det personlige og det kollektive, er alltid skjørt.
Gjennom en intens indre monolog fører jeget en samtale med seg selv. Diktene er fulle av paradokser, og kretser rundt temaer som frihet og ansvar på en måte som overbeviser dypt.
Om Barnet er som skåret ut av tung silke
«Notater om å bli voksen ved kanten av naturen. Lothe skriver vart og disharmonisk, og i blendende kontrollert frustrasjon, om det nære.»
Sindre Andersen, Klassekampen – Årets beste bøker
«Poeten bak den legendariske oppvekstdiktboka Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt kom med si nye diktsamling på tampen av året. Desse underfundige, nye dikta har element som hage, barn og ei sorg under månen – ei undring over korleis ein skal handtere eige mørke, som kanskje ikkje er eit mørke, berre mørkt lys. Vi les tilsynelatande enkle dikt som rommar frustrasjon, fortviling, glede og ei matt erkjenning av kva livet tar og gir – at det er litt slitsamt å vere mor. Alt som lyser ut av kvardagen.»
Thula Kopreitan, NRK – Årets beste bøker
«Hagen er navet i diktsamlingen, det stedet som omkranser den lille familien, og som skapes og formes gjennom hardt arbeid og ervervet kunnskap. Men en hage er ikke bare en hage – spesielt i en diktsamling. Årstidenes syklus, spiringen, det harde arbeidet, gleden og roen – hagen representerer livet og døden selv, slik forfattere har visst siden tidenes morgen, helt siden paradiset ble stengt. […] Jeg har alltid opplevd at hagearbeid og lesing av litteratur på et vis hører sammen, nettopp fordi begge aktivitetene har denne evnen til å være et sted der en kan trekke seg tilbake, hente styrke og håndtere verden. Ingvild Lothes nydelige diktsamling Barnet er som skåret ut av tung silke er et bevis på at den tesen holder vann.».
Hilde Slåtto, Vårt Land
«I sin tredje bok balanserer Ingvild Lothe de ulike uttrykkene i forfatterskapet sitt. Resultatet er en drivende diktsamling om mødre, barn og natur. […]
For Lothe er vi mennesker hele tiden fanget i konflikt, mellom det vi vet er riktig og det vi føler er riktig, og mellom lystene våre og tankene våre. Denne ideen i seg selv er selvsagt utforsket av mange andre forfattere før Lothe, men det som gjør det verdt å lese denne boken, er den særegne inngangen hun har. Kanskje er det fristende å kalle Lothe for en naivist for det finnes en nesten barnlig umiddelbarhet i flere av diktene. Men samtidig er det en kontroll gjennom hele diktsamlingen som får meg til å tenke at denne merkelappen er feil. Det naive er lekent og impulsivt, men Lothe slipper aldri kontrollen på teksten, selv ikke når hun ønsker å fremstå som hun gjør nettopp det. […]
Ingvild Lothe er en mer interessant, mer sammensatt, mer utforskende poet i dag enn hun var da hun debuterte i 2016 […].»
Fredrik Hagen, BLA
«Ingvild Lothes dikt er prega av høg poetisk energi, av samanstøytar og levde motsetnadar. Av ironi, humor og alvor. Det er ikkje berre ein avansert, velformulert poesi me her snakkar om, for viss ein kjem dit, hender det at poeten med eitt dreg oss ut or biletsamanhengen i diktet. Men dei kan også bygge opp bilete, motsetnadsfylte, vibrerande, uhyggelege: ‘et barberblad / ligger på bunnen / av døpefonten / og kan forandre liv / hvis det brukes riktig’.»
Sindre Ekrheim, Dag og Tid
[score] «Ekte poesi om fruktbarhet og morskap.[…] Det vakreste ved boken er hvordan det moderlig omsorgsfulle og det moderlig nevrotiske blir viklet sammen.»
Kenneth Moe, Subjekt
