Lys og løgn
Mor ammer
Hun skiller sannheten i sannere løgner
og hersker inni meg
Hun tar meg fra brystet
binder leppene mine til ordene
Så glemmer jeg smaken
av melk og makt
og den gamle historien
om løgn og mors kjærlighet
*
Jeg balanserer
innsikten med utsikten
og spør i drøm og stillhet
etter en gud i blodtåka
Jeg er et familieselskap i brann
Jeg er en fest av rettferdig hevn
som lyser for han
som dør langsomt
i ringer rundt øynene mine
*
Jeg er et lappeteppe
av ord og hender
av øyne som leter etter andres øyne
Ren rutine holder tunga over kroppen
orda over tunga, øya over huden
Jeg styrer blikket
og blander like deler lyst med lengsel
til gjentatte shots i natta
Ansiktet lukker jeg
og lysten til å elske ligner
savnet etter å dekke kroppen hennes
*
Skriften ordlegger seg
tett opptil det ordløse
Og fra dette punktet
kan jeg spørre
eller tvile på
om ord holder ord
og om diktet bærer
*
Du skal ha sagt det
før du dør
Du skal ha fortjent det
du legger igjen
Når pusten slipper
og ansiktet åpner seg
mot det tomme hullet
av lys og løgn