Undis Brekke

Roman

Undis Brekke handlar om den 38 år gamle Undis Brekke som vender tilbake til heimbygda for å ta seg jobb som lektor i nordisk på høgskulen, endå ho er svært lei av studentar. Ho kjem akkurat i tide til å få med seg den årlege julemiddagen til høgskulens nordiskkollegium, og blir der konfrontert med ulike bitar av barndom, ungdom og tidleg vaksendom som ho har prøvd å feie under teppet. Svik, håp og angst, skrivesperre, kjærleik, mannlege og kvinnelege ekskjærastar, pms, barndomsvener og foreldre, får sine plassar i dette portrettet av ei kvinne som prøver å få hovudet over vatnet. Korleis stå opp for eigne verdiar, korleis sjå si eiga netthinne, korleis nærme seg si eiga mor, og korleis ete smalahove, er spørsmål romanen stiller.

Om Undis Brekke

«En av Norges morsomste og mest elegante forfattere har stålkontroll i dette kammerspillet fra et julebord med smalahove på en høyskole. En begavet kvinne på bar bakke vender hjem til bygda og møter seg selv i døren. Øyehaug fester grepet.»
Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv – Årets beste 2014

«Øyehaug i et nøtteskall. Og hvis det ikke sier deg noe, anbefaler jeg å lese alt hun har skrevet. You’re in for a treat.»
Lena Ramberg, Bokmerker – Bokhøjdare 2014

[score]«Få skildrer livets alvor med en mer befriende letthet enn Gunnhild Øyehaug her til lands.»
Mari Nymoen Nilsen, VG

«Uhyre velkomponert»
«Gunnhild Øyehaug har skrive ein imponerande tett og drivande roman om ein stipendiat i krise.»
Sindre Ekrheim, BT

«Kort, godt og morsomt.»
Maya Troberg Djuve, Dagbladet 

«Som ei Bridget Jones med solid humanistisk utdanning, er Øyehaugs Undis Brekke eitt av årets store løft.»
Maria Horvei, Klassekampen – Årets beste bøker

«Som den gode humoristen hun er, finnes det også mørke og alvor hos Øyehaug. Gradvis vokser Undis fram som en sårbar jentunge, sviktet av mor og utstøtt på skolen. Karikaturen av den mislykkede akademikeren får en undertone av desperasjon og traumer. Undis Brekke er en lystbetont kriseroman man nødig legger fra seg.»
Ingunn Økland, Aftenposten

«Romanens framstilling av de tolvs langsomme fortæring av kjøtt og øyeepler fra sauekranier, mens alkoholen stiger og samtalen springer rundt bordet, vil bli stående som et høydepunkt i dette tiårets norske prosa. [...] Åh, Undis Brekke er en nådeløst rått skrevet roman.»
Tom Egil Hverven, Klassekampen

«Det er drivande godt skildra, det er skarpt og det er frykteleg og det er høgst gjenkjenneleg - også for den som aldri har sett sine bein på ein distriktshøgskule, berre så det er nemnt. [...] Dei brå zoomingane og alle laga som ligg der og snakkar med kvarandre gjer romanen til ein fest å lese. 'Fest' som i 'no har eg opplevd noko nytt, interessant og dessutan moro', ikkje som i 'smalehovudkalas med kollegaer i Eitre'.»
Marta Norheim, NRK

«Kunsten og livet henger sammen i Øyehaugs bok, som er på høyde med begge deler, ved å skjerpe ferdigheten i minst to sentrale verb: å tenke og å se.»
Susanne Hedemann Hiorth, DN

[score]«Denne vesle, underfundige romanen er en perle, med både elegant lek og dypt alvor, indre og ytre drama.»
Ola Jacob Hoel, Adresseavisen

«Det er ei morosam, særs velskriven bok. Gunnhild Øyehaug vever seg elegant frå biletmanande skildringar av det ufyselege hovudet som skal etast, via skarpe observasjonar av nordistar på fest, til sårare parti om sakn, oppvekst og eit trøblete mor-forhold.»
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

«Det hele blir til en skikkelig pageturner om savn og selvbedrag – strålende skrevet med masse svart humor.»
Elsebeth Danielsen, Kamille

«Men vit dette: Øyehaug har nettopp hoppa etter Wirkola. Då refererer eg til hennar forrige roman Vente, blinke, og dermed ho sjølv, som Wirkola. Også denne gongen hoppar ho til tjue i stil, og landar trygt.»
Lena Ramberg, bokmerker.org

«Morsom og sårt»

[...]
«Gunnhild Øyehaug mestrer balansegangen mellom sjangerlek, humor og såre beskrivelser godt. For det er ikke bare lett å være ungjente i en bygd når mor lytter til øya for veve tepper, du blir boende igjen med tante, og biblioteket er ditt eneste fristed. 
Det er såre, troverdige skildringer av oppvekst, kombinert med en deilig harselas med et høgskolemiljø der noen har fått jobbe i fred litt for lenge. Alt sammen turnert med en stilsikker penn.»
Ingvild Kjode, KK

«Med historia si, miljø- og sjølvutleveringane til Undis Brekke har Gunnhild Øyehaug [...] skrive ein glitrande roman med mykje driv, innsiktsfull, morosam – og irriterande.»
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad

«Denne boka var en fornøyelse å lese.»
Anita Ness, artemisiasverden.blogspot.no

«Det er ei fornøyeleg bok. Her er nok å smila av, og grepet med den gjennomgåande smalahovefesten fungerer svært godt. Øyehaug skriv godt, komponerer like godt, og siglar opp som ein favoritt.
Guffen tilrår.»
kulturguffen.blogspot.no/

«Det er mange forfattere som lener seg tungt på gjenkjenningseffekten som oppstår når ein les om personar som ber på liknande tvil, er like forfengelige og usikre og irriterer seg over dei same sosiale situasjonane og mennesketypane som ein sjølv. Og dette kan vera eit sterkt kort å spela med, men det er ikkje nok til å sikre ei god hand. Gunnhild Øyehaugs Undis Brekke er ein av dei romanene som går forbi dei enkle observasjonene. Forteljinga har snert av sjølvironi der den analysrer litterære grep i den eine augneblinken for så å ta dei i bruk i det neste, samstundes som den på forunderlig vis greier å seie noko om dette tinge, floskelbefengte spørsmålet: Korleis finn ein seg sjølv, eigentlig?»
Maria Horvei, Vinduet

«I Undis Brekke kombinerer Øyehaug det fantastiske med det realistiske, og det komiske med det alvorlige. Og, ho har ei stadig veksling mellom eit raskt og eit dvelande tempo. Vi blir dratt inn i eit romanunivers som seier mykje om vårt eige univers. Det er rett og slett imponerande.»
Gjertrud Langva Skarsvåg, Bøygen

[score] «En klaustrofobisk, sort og identitetsdebatdrillende komedie. Humoren tangerer chicklit, men Øyehaug holder kækheden i ave.»
Lise Garsdal, Politiken

«Der skejes ud og holdes på former, situationer spidser til og glattes ud. Øyehaugs prosa flyder og er især god til at indfange al latterligheden uden at kamme over i karikatur.»
Lone Nikolajsen, Information

«Norske Gunnhild Øyehaug har skarpt øje for universitetsmiljøet [...] hun kan spidde et miljø på det eleganteste uden at tale nedsættende.»
Marianne Koch, Fynske Medier

«Gunnhild Øyehaug skriver præcist og tragikomisk om en julefrokost fra helvede.»  
Jeppe Krogsgaard Christensen, Berlingske