Jordverv

Roman

Mystiske krefter trekker pensjonisten Tatjana til en sær og fremmed verden, der menneskene lever i pakt med uforutsigbare åndevesener. Tatjana ankommer et samfunn i skyggen av et fallent storrike og allierer seg med en lokal fisker. Sammen legger de ut på en kontinentomspennende reise for å finne veien hjem.

Jordverv er fantasy for voksne og romandebuten til Simen B. Hagerup. Boka er en eventyrlig opprinnelseshistorie og en fortelling om tap – velskrevet, morsom og høytsvevende.

Om Jordverv

«Flere bør gjøre som Hagerup [...] Svevet som finnes i Jordverv, er nemlig underholdende i ordets beste forstand. Denne romanen forsøker å holde vår forestillingskraft ved like.»
Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet

«Hagerup skriver lekent, fengende, morsomt og tidvis vakkert, og spiller på og bryter med leserforventninger.»
Jenny Moi Vindegg, Vinduet

«For den er virkelig en opplevelse. Glimrende fortalt! Fantastisk!»
Joakim Tjøstheim, Litteraturviteren

«Hagerups bok er full av humor. Gjennomgåande legg han inn små overraskande element i teksten og vrir på sjargong og klisjear så det meste står fram komplett originalt.»
Alf Kjetil Walgermo, Vårt Land

«Jeg likte bokens språk. Det er fengende, poetisk og tankevekkende og har samtidig et ganske originalt preg. Til å være en fantasyhistorie, er boken også original.»
Taran Halvorsen, Coffeeread

«Her er mange fantasy-element å fryde seg over: oppdikta språk og folkeslag, overnaturlege myteliknande skapnader, reiser mot ukjende mål med store farar som må møtast undervegs. [… ] Heltinna er utradisjonell. Tatjana er ei litt sliten kvinne i sekstiåra. Vi får ikkje vite mykje om jordlivet hennar, anna enn at ho har eit mislykka ekteskap bak seg og har mista eit kjært barnebarn. I første scene i boka plumpar ho uti ei myr på ein skogstur. Når ho får drege foten opp av myra, har verda rundt henne skifta form, farge, lukt og smak. I dette totalt framande universet er ho sjølvsagt til å byrje med ein grønskolling, alt er like underleg og oppsiktsvekkande for henne som for lesaren. Heltinna kjem likevel ganske raskt inn i forholda, godt hjelpt av den sympatiske Simita. Praktisk nok snakkar han eit portugisisk-liknande språk som er fullt ut forståeleg for Tatjana, som har studert nettopp dette språket. Så langt så godt. Universet er originalt, detaljert og rikt, tidvis morosamt, oftare skremmande. »
Hilde Vesaas, Dag og Tid