Liv Indrebø vil ha sin eigen plass og vere eit praktisk menneske. Ho kjøper eit avsidesliggande småbruk for å jobbe utandørs og gjere ny nytte av dei gamle husa. På museet strevar ho med å tru på orda ho er tilsett for å produsere. Draumen om kroppsarbeid og nytteverdi er sterkare i ho enn i kjærasten Svein, ein populær fysioterapeut som bur i byggefeltet i Avdalen sentrum. På jonsok kjem amerikanske slektningar av for lengst utvandra nordmenn på besøk, og folk samlar seg på bygdetunet. Bålet brenn. Men er Liv i ferd med å miste klarsynet i sitt inderlege forsøk på å klare seg sjølv?

Eit praktisk menneske er ein fortetta og konsis roman om å ikkje gro att i eit landskap perfekt for konservering. Historia finst på trygg avstand, men kva med livet i praksis? Kan ei kvinne aleine klare å forvandle kaos til orden? Og korleis elske noko ein ikkje treng?

Om Eit praktisk menneske

«Ei gruppe amerikanarar vender «tilbake» til ei bygd dei aldri har vore i, og bygdefolket steikjer for første gong gris over bålet på jonsokaftan – for å gje dei heimkomne noko 'ekte'. Musealterapeuten (!) Liv er observerande deltakar til alt det underlege folk har for seg i Avdalen. Ho driv med temmeleg rare greier sjølv, og er klar over det. Ein ekte Rorgemoen-roman: original, skarp og vittig.»
Marta Norheim, NRK - Årets beste bøker 2020

«Ein vittig roman om å ha noko å henge fingrane og hendene i. Om bygda som museum og levestad – og skilnaden på verneverdi og bruksverdi.»
Eivind Myklebust, Klassekampen - Årets beste bøker 2020

«Hva har nytte, hva har verdi, hva er levedyktig? Rorgemoen skriver med besk humor og sylskarp presisjon om bygda og lengten etter det autentiske.»
Karin Haugen, Klassekampen - Årets beste bøker 2020

«Rorgemoen er ein forfattar som har sans for sprekkene, paradoksa og absurditetane i tilværet. Der ord og handling skil lag, eller der overtyding og praksis krasjar, studerer ho brotflatene. Ikkje på den vondskapsfulle måten, men heller med undring og ja, eit flir.
    Det er kort sagt ein fest å lese om dei skakke og sære, men likevel heilt attkjennande folka ho skildrar.»
Marta Norheim, NRK

❤❤❤❤❤ «Til å være en roman på knapt 90 sider, er Eit praktisk menneske imponerende god til å la folk og hendelser også representere sider ved tidsånden. Et eksempel er hvordan lengselen mot det rurale, fortidige og autentiske bygger på manglende kontakt med virkeligheten. Eit praktisk menneske gir et gjenkjennelig og detaljert bilde av tiden vi lever i som også gjør den historisk interessant for ettertiden.»
Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende

«Det er hovedpersonens tanker og setninger som gjør Kjersti Rorgemoens nye bok verdt å lese.»
Bernhard Ellefsen, Morgenbladet

«Kjersti Rorgemoens prosa forener usedvanlig grundig språkarbeid med et uutgrunnelig blikk på utsiden og innsiden av det norske – landskapet og mentaliteten. [...] Lengselen etter det historisk unike, som bekreftelse på en forestilt identitet, flommer gjennom teksten. Samtidig er fortelleren reflektert nok til å innse at en slik lengsel møter teoretiske og praktiske hindringer, for å si det forsiktig. Særegent for Rorgemoens språk, også i denne romanen, er diskret bruk av fremmedord, rester av årelange studier på høyere nivå. Enkelte partier framstår tunge, med en parodiering av kulturbyråkratisk saksbehandlerspråk som kan minne om Thure Erik Lunds beste romaner. Mer ros kan man knapt gi.»
Tom Egil Hverven, Klassekampen

«En av vårens aller vittigste og skarpeste romaner.»
Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv

«Med overskudd og ironi klarer Kjersti Rorgemoen å sette i gang mange tanker om hvilket samfunn vi ønsker oss og hvordan vi vekter nytten av et arbeid. [...] Formuleringene er lekne, persongalleriet gjenkjennelig karikert - og jakten på det autentiske og meningsfylte gjennomsyrer det hele. [...] Romanen er slik ikke bare lettbeint og skarp, men innehar også en stille melankoli over ikke å passe inn, hverken hos de driftige eller de formidlende, i det nåtidige eller det fortidige.»
Hanna Malene Lindberg, Bokvennen Litterær Avis

«Men den konsentrerte teksten er full av rike passasjer og gode formuleringer - noe som mengden sitater i denne teksten tyder på. Boka har ikke en storlinja handling, men dette kler godt den mildt tragikomiske fortellinga om Liv, som nettopp savner handlekraft. De mange betraktningene og karakteristikkene utviser originalitet, og dessuten mye gjenkjennelighet.»
Ulla Svalheim, Vårt Land

«Tidsånda er framifrå observert frå utsida av innsida. [...] Liv tenkjer meir enn ho pratar, det skal ikkje mykje til, men ho tenkjer dessutan godt, og refleksjonane om samtida og verda i dag ligg på eit høgt nivå. Ho er ein skarp observatør, det får me tru ho har etter forfattaren, som teiknar hastige, men overtydande portrett av personane Liv lyt eller vil ha kontakt med.»
Odd W. Surén, Dag og Tid

«Det finnes en frisk naivitet i måten Rorgemoens hovedkarakterer forholder seg til verden, noe som helt klart forsterkes gjennom nynorskens jordnære stemning. Rorgemoen har mestret en fortellermåte som faller sammen med innholdet i hennes nyeste bok, hvor et upretensiøst språk beskriver en upretensiøs levemåte.
[...]
De korte kapitlene uten avsnitt er blitt et kjennetegn på Rorgemoens skriving, som evner å flette sammen enkeltscener og digresjoner på en måte som hele tiden holder på leserens oppmerksomhet. De underfundige tankene i de korte instansene skaper et klart bilde av karakteren, og det nøkterne språket er forfriskende. Det finnes en selvfølgelighet over karakterens uvanlige betraktninger, noe som får leseren til å følge karakterens tankegang og refleksjoner.»
Thula Kopreitan, Subjekt

«Jeg har virkelig kost meg med Kjersti Rorgemoens nyeste roman på beskjedne 87 sider. Eit praktisk menneske er full av språklig overskudd og treffende observasjoner om det moderne menneskets lengten etter å ha noe praktisk å henge fingrene – 'kontorrottehendene' – sine i.»
Mette Børja, NORLAs sommerboktips 2020

«Det er stas med nye bøker frå Rorgemoen. Ho skriv godt, ho har ein fin måte å få fram poenga sine på, og som med dei to fyrste bøkene hennar var dette ei bok eg las utan å ta pausar.»
Kulturbloggen til Guffen

[score] «Intenst og varmt bygdeportrett.
Kjersti Rorgemoens originale roman er full av symbolikk og moglege tolkningar, som gjer at leseopplevinga kan skifta frå gong til gong og person til person. Eg ser ei kvinne som veit kva konsekvensar valet hennar får og står i det. Ho fører seg sjølv og naturen saman i ei større eining.»
Vidar Kvalshaug, Bok365