Inventarium

Dikt

Inventarium er en ambisiøs og storslagen diktsamling som viderefører de litterære samtalene som finnes i Pedro Carmona-Alvarez’ øvrige forfatterskap. Her finnes dikt om slekt, tapserfaringer, landskap, dyr, vold og drømmer og mareritt. Poesien er billedrik, insisterende, melankolsk; de som snakker i diktene forsøker å finne ut av hvem de er, hvor de befinner seg, hva de har gjennomlevd og hvordan både egne og nedarvede erfaringer kan språkliggjøres. 

Inventarium kan leses som en poetisk gjenklang av essaysamlingen Refrenger (2019).

 

Om Inventarium

«Forfriskende: Inventarium er forførende, og treffer suverent i livets smertepunkter. [...] Carmona-Alvarez introduserer – slik han har gjort før, i de minst like grenseoverskridende diktsamlingene Sanger for kor (2013) og Samtaler med onkel Nica og tante Viola (2015) – måter å tenke på som er heller uvanlige i norsk litteratur. Generelt liker ikke norske forfattere å ljuge – enda mindre å skrøne – og det er heller ikke lett å finne noe globalt alvor de egentlig tør å skrive om. Carmona-Alvarez bruker finhakket verdensmytologi til å frese det som uunngåelig er hans egne erfaringer. For det personlige eksil-motivet er ikke til å komme fra i Inventarium. Barndommens folklore er tydelig ikke-vestlig, og lengselen bort bunner også i historiske omstendigheter, diktatur, redselen for å forsvinne fullstendig. Blant poetsøstrene som påkalles finner vi Nelly Sachs og – i samlingens lengste dikt, også blant de mest sammenfiltrede og gripende – argentinsk-jødiske Alejandra Pizarnik, som Carmona-Alvarez selv har gjendiktet.»
Sindre Andersen, Klassekampen

❤️❤️❤️❤️❤️ «Carmona-Alvarez skriver med en helt spesiell nerve. Her er en samling melodiøse dikt som pendler mellom selvbiografi og poesi. [...]
Et av diktene som gjør mest inntrykk skildrer at en klassekamerat forsvinner og blir funnet drept: ‘Jorden fant ham sovende. Han var min venn. Han lå i en grøft ved veikanten. Hodet hans hadde rullet et stykke. Det lå og stirret på himmelen mellom gulnede gresstrå, som om han for første gang innså hvor store drømmene hans hadde vært.’ Flere av diktene tematiserer hvordan spesielt kvinner blir rammet når vold blir en del av kulturen. Her er dikt om blind vold, om drukningsdød og lemlestelse.
Både i konkrete dikt og i det mer poetiske billedspråket rettes en kritisk brodd mot vold- og machokultur, men uten at diktene blir for entydige og moralistiske.»
Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende

«For hva er egentlig sammenhengen mellom de mange som forsvant under Pinochets diktatur, en hund som snart skal dø, som ligger ved fotenden av jegets seng, og poeter som ender sitt liv for egen hånd?
Men sammenhengen blir så åpenbar i Carmona-Alvarez’ poetiske univers, så full av empati og lyrisk kraft at den aldri kan trekkes i tvil. Mangfoldighetens logikk er i Inventarium ikke en beleilig epigraf som gir dikteren mulighet til å flyktig identifisere seg med hvem han vil. Hver gang ordet 'jeg' kommer til syne på disse sidene er det som resultat av en smertefull åpenhet for den andres erfaring, som åpne sår som ikke vil gro: 'Alt vokser. Ingenting tørker'.»
Johannes Grytnes, Bokvennen Litterær Avis

«I Inventarium klarer Carmona-Alvarez å skape et univers som ligger tett nok på, men samtidig langt nok unna, den faktiske historien; diktene viser at den foranderlige, innlevende holdningen er nødvendig, særlig for den som er vokst ‘opp med hukommelsen inntil meg / som en taus tvilling’. En av poetene som har gjort mest for å bringe verden inn i den norske poesien, Inger Elisabeth Hansen, skrev følgende i den tidlige diktsamlingen Klodedikt (1979): ‘vår taushet / er seklenes langstrukne / skrik’. I sine nye dikt gjør Carmona-Alvarez sitt for å bryte lydmuren.»
Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet

«Inventarium er sterk kost, et mektig verk, les det.» 
Anita Ness, Artemisias verden

«Intense dikt om slekt og tapserfaringer.»
Henning Howlid Wærp, Aftenposten

«Pedro Carmona-Alvarez byr på poetiske forbindelsar glødande av tydingsrikdom. [...] I Inventarium av Pedro Carmona-Alvarez er eit biografisk-lyrisk minnearbeid på gang. Eksilerfaringa, det å ha ein barndom og ei slekt frå eit anna land, kjem sterkt til uttrykk i dikta. Likevel stampar dei ikkje rundt i den eigne forteljinga, dei lyftar seg til eit allment nivå: Eget i dikta er eit pronomen som representerer fleire. Tematikkar kjende frå forfattarskapen til Carmona-Alvarez strøymer i desse dikta: eksil, barndom, politisk vald, flukt, død, sorg, sakn, slekt. Ein kan gå til den utruleg fine essayboka Refrenger frå i fjor for å observere noko av forfattarens «skrekkelige repertoar», sjølv om det også må strekast under at Inventarium ikkje berre kan reduserast til lyriske illustrasjonar av essaya og motiva i forfattarskapen. Carmona-Alvarez kombinerer i Inventarium ein musikalsk sans for lyrisk motivutvikling med teft for dei suggestive bileta og, ikkje minst, med ei innlevande lyrisk røyst som freistar å femne om alt som er i drift.»
Sindre Ekrheim, Dag og Tid