Hjartet i skalkeskjulet

Essays

Hjartet i skalkeskjulet inneholder ni essays om kunst, litteratur, film, inspirasjon og skrift. Gjennom ei dels personleg, poetologisk undersøking og lesingar av forfattarar og kunstnarar som Edvard Munch, Nikolai Astrup, Mary Ruefle, Claire-Louise Bennett og Andrej Tarkovskij, dreier tekstane kring litterære transformasjonspunkt, abstraksjon og realisme, skaping og omskaping. Om Hjartet i skalkeskjulet er ein assosiativ, glimtvis memoar om til dømes å stå til knes i iskald møkk, handlar det også om arbeidet med første person eintal, om dramaturgi og om komikk. 

I si tredje essaysamling leverer Gunnhild Øyehaug ein rik, tankeopnande og poetisk refleksjon om litteraturens evne til både fantastisk forvandling, og til fasthalding av noko tenkt, levd og erfart. 

Om Hjartet i skalkeskjulet

«Gunnhild Øyehaug skriver med bilder, ad omveier og med aproposer som ved første øyekast kan virke helt fjerne, men som Øyehaug får til å gi fullstendig mening.»  
Maia Nielsen, Klassekampen - årets beste bøker 2022

«Få forfattere fortjener klisjeen «særegen» mer enn Øyehaug. Hjartet i skalkeskjulet er en vilter og skarp samling tekster om kunst.»    
Elise Winterthun, Klassekampen - årets beste bøker 2022

«Øyehaug skriver skarpt om kunst, eksistens, skapelse og inspirasjon. Store tema, men disse essayene er deilig nedpå, morsomme, klargjørende – og tidvis rørende. Hva med å jage nedover gangene i Louisiana-museet og på veien bli fanget av noe helt annet enn det du skulle? Og du som trodde du for lengst var ferdig med Giacometti?»
Sara J. Høgestøl, Vårt Land – årets bokfavoritter 2022

«Øyehaug skriver gnistrende morsomme og fabelaktig komponerte essays - som vanlig.»  
Joanna Rzadkowska, Morgenbladet - kritikernes favoritter 2022

«En av våre mest interessante forfattere kom i år ut med en finurlig og lettbent essaysamling, med ni essay som tar for seg blant annet kunst, litteratur og film, samt andre ting den bergensbaserte forfatteren lar seg inspirere av. Kate Bush’ sensuelle musikkvideoer, Edvard Munchs malerier og skulptøren Giacomettis statuer er bare noen av dem hun legger under sin lystige lupe. Perfekt lektyre for kulturkvinnen.»
Mari Grydeland, Costume - Årets bokfavoritter 2022

«Entusiastiske essays og ekstatiske ekfraser.»
«Gunnhild Øyehaug burde vært mer berømt enn Knausgård.»
«Gunnhild Øyehaug er morsom, smart, ironisk og distansert, men innimellom er hun veldig inderlig også.»
Ola Innset, Vinduet

«’Ny inngang, med lupe’», skriver forfatteren et sted i dem, og det er nettopp med lupe hun går til verks: Hjartet i skalkeskjulet handler om å se så nøye og skarpt som mulig – om nærlesing, enten det handler om bilder eller om tekster. Øyehaugs tolkninger vitner om en uvanlig tverrestetisk orientert skribent: Hun tematiserer også en plateinnspilling av Eyvind Solås og Trond-Viggo Torgersen fra 1979, en musikkvideo til en Kate Bush-låt og den sovjetiske regissøren Andrej Tarkovskijs klassiker Speil (1975). Øyehaug siterer filmskaperen på at når alt ikke er sagt om et emne, har en muligheten til å tenke videre selv. Nettopp slik fungerer hennes egne tekster – som ansporende oppfordringer til å forsøke å fortsette alene på de veiene hun har begynt å tråkke opp.»
Kåre Bulie, Klassekampen

«De tio välportionerade essäerna rör sig fritt mellan litteratur, konst, film, musik […]. Det här är skrivet med en penna som konsekvent doppats i entusiasmens bläckhorn. Det är ett skrivande som bekräftar det nödvändigt huvudlösa i tillägnandet av konsten, och där Novalis ord om att definitionen på en författare lyder: den som är språkbegeistrad. Det vill säga: Øyehaug citerar Inger Christensen, som citerar Novalis. Du får gärna citera mig som citerar Øyehaug som citerar Inger Christensen som citerar Novalis, bara du kommer ihåg kedjan, bara du kommer ihåg att komma ihåg, att konst skapas i cirklar.»  
Björn Kohlström, Bernur

«Gunnhild Øyehaug klarer som få andre å sirkle inn hvordan kunst kan pirke borti eksistensen. En rød tråd i essaysamlingen Hjartet i skalkeskjulet er innsiktene kunst, gjerne litt uforvarende, kan gi. Teksten om Nikolai Astrups malerier er utvilsomt et av mine fineste leserøyeblikk fra året som har gått. [...] Gunnhild Øyehaug har skrevet en morsom, ektefølt og ytterst klartenkt bok. Alt på en gang.»
Sara Jacobsen Høgestøl, Vårt Land

«Gunnhild Øyehaugs essaysamling er en pirrende portal, som leder deg rett inn i noen helt uforutsigbare og veldig underholdende kulturanalyser. [...] Stilen er leken og elegant, men også inderlig. Ikke i betydningen følelsesladet eller svulstig, snarere ektefølt og grundig tenkt. […] Slik blir Øyehaug til en av de mest interessante essayistene vi har i dag.»  
Mari Grydeland, Aftenposten

«Gunnhild Øyehaugs siste essaysamling gjennomsyres av en smertefull erkjennelse av tilværelsens meningsløse tragikk, men viser hvordan vi med litterære redskaper kan forvandle vårt fengsel til en strålende himmel. […] Øyehaugs styrke ligger i at de små og store formtransformasjonene ikke bare omtales, men også er å spore i tekstene. Uanstrengt flytter vi oss mellom genrestiler, diegetiske nivåer, grammatikalske overskridelser, fortellerposisjoner eller avbrytelser i form av høyst uvanlige hendelser. Det er som om Øyehaug aldri vil at vi skal miste det olympiske blikket, bevisstheten rundt at enhver representasjon er en iscenesettelse. Bevegelsen er paradoksal: Øvelsen er selvdestruktiv og assosiativt skapende på samme tid. Det er som om grensene ikke er der, glir inn i hverandre, og holder tankevirksomheten gående. Ethvert forsøk på systematisering glipper mellom hendene dine som et såpestykke. Selve genrebetegnelsen «essaysamling» fremstår derfor som det største skalkeskjulet ved dette prosjektet. «Kjære livsdeltakar, eg trudde eg aldri skulle nå fram til mikrofonen» skriver Øyehaug i teksten «Seksualitet og pantomime». Hjartet i skalkeskjulet viser den kronglete, skrudde, tidvis geniale reise fra forfatterspire til skrivende menneske.».
Andrine Aasen Monsås, BLA

«Hjartet i skalkeskjulet er Gunnhild Øyehaugs rikeste og mest konsentrerte essaysamling til nå. […] Ofte er essayene så ledige og erfaringsbaserte i sin tilnærming til litterære grunnspørsmål at de mer eller mindre leker seg ut på dypet. Å skrive handler om å forfølge hundre tusen omveier, og samtidig tåle at svarene «förblir i fjärran». Øyehaugs kunststykke er at hun klarer å formidle det frydefulle ved dette evighetsarbeidet.»    
Elisabeth Frøysland Pedersen, Morgenbladet