Paris: et dikt utspiller seg i løpet av et døgn i Paris, våren 1919. Byen er åsted for de alliertes fredskonferanse, og livet står i spenn mellom krigen og freden, den gamle og den nye verden. Diktet er preget av lekne typografiske eksperimenter, men er også et eksperiment med ideen om diktet som rite, og kan betraktes som en moderne vårrite som markerer overgangen til det nye livet.

Virginia Woolf omtalte Paris som «obskurt, uanstendig og briljant», men diktet nådde få lesere i Hope Mirrlees’ samtid. Etter at det på 2000-tallet ble gjenoppdaget og gjenutgitt som «modernismens tapte mesterverk», har diktet fått nytt liv.

Om Paris

«Paris av Hope Mirrlees er eit tapt og gjenoppdaga modernistisk verk. […] Gjendiktingar som dette gir oss eit fornya og meir mangfaldig bilete av modernismens pionerar.»    
Sindre Ekrheim, Dag og Tid.  

«Farten og det umiddelbare er styrken til diktet. Det gir kraft, driver leseren gjennom byens geografi og maner fram et bilde av tida det ble skrevet i. Formen er ansporende, frisk – futuristisk!»    
Eirik Røkkum, Klassekampen