Marisol er en middelaldrende kvinne som ser tilbake på livet sitt, på den unge kvinnen hun en gang var, som brøt sammen foran et maleri av en liten hund på et museum i en storby.  
    Marisol er en ung kvinne på ferie med kjæresten sin, den første kjærligheten. De står og ser på et maleri av en hund som synker.
    Marisol er et barn som bor med moren og faren i en by ved havet. Barnet blir ofte plassert hos bestemoren, der hun bor i lange strekk av barndommen. Så raser landet sammen. Hun blir hentet midt på natten og den lille familien må flykte over fjellene til nabolandet.
    Så kommer de hit.

Chiquitita er en melankolsk og poetisk fortelling om flukt, om tiden som går, og om tingene i livet som ikke forsvinner, men hjemsøker oss. Romanen kretser om umulige fortellinger, traumer og vold, men er også en skildring av håp og lys og kjærlighet.

Om Chiquitita

«Et litterært kunststykke»
«Gjennom sitt nitide, originale språkarbeid har Carmona-Alvarez skapt et dypt ansporende stykke litterær kunst, som utvider leserens forståelse av fluktens vedvarende virkning på menneskesinnet.»    
Leif Bull, Dagens Næringsliv

❤️❤️❤️❤️❤️❤️«Et unikt litterært prosjekt (…) Chiquitita gir stemme til alle barn som tvinges på flukt, og danner nok et mønster i et unikt litterært prosjekt – som minner om et kaleidoskop.»
Gro Jørstad Nilsen, BT

«Den [Chiquitita] ligner ikke noe annet, briljant, vakker i nærhet og klokskap, men også fryktelig.»
Leif Ekle, NRK

«Pedro Carmona-Alvarez gjør gamle minner nye i sin mørke, men håpefulle flyktningfortelling. Det er en bragd.»
Mari Grydeland, Aftenposten

«Språket til Carmona-Alvarez er uvanleg rikt, det er både frigjerande og manande og skjer seg gjennom dei kognitive barrierane, inn til kjenslene. Å lese Chiquitita er som å stirre ned i ein avgrunn og bli djupt fascinert, men også redd for å møte blikka der nede.»
Merete Røsvik, Klassekampen