Alice Oswalds dikt i Minnesmerke tar utgangspunkt i Homers klassiske krigsepos Iliaden. Oswald fokuserer vekselvis på diktets navngitte falne soldater, som får sin minibiografi, og på Homers utvidede similer. Effekten er at den enkelte soldatens lidelser blir klarere og krigens brutalitet kommer fram i nytt og skarpt lys. Diktene kan leses selvstendig fra Homers Iliaden, og fremstår som et sterkt menneskelig og litterært dokument.

Om Minnesmerke

«Denne diktboka dreier seg tilsynelatende om antikkens trojanerkrig. I realiteten dreier den seg om krig som sådan. Om at krig egentlig går ut på å angripe fienden mentalt, og slik provosere fram forvandlinger i menneskesinnet.»  
Espen Grønlie, Dagbladet – årets beste bøker 

«Alice Oswalds Minnesmerke er en av de sterkeste dikteriske vitnesbyrdene jeg har lest om den avgjørende forskjellen mellom viljen til ødeleggelse og viljen til liv.»
Espen Grønlie, Krabben – Tidsskrift for poesikritikk 

«Med Homers Iliaden som førelegg skriv britiske Alice Oswald fram poetiske og bevegande vitneutsegn om krig, dødsaugeblikk og sjeleliv der rekka av komprimerte soldatbiografiar framstår som høgst partikulære og likevel påtakeleg universelle.»    
Margunn Vikingstad, Morgenbladet – årets beste bøker

«Ei gjennomdikting av Iliaden og ein sørgjesong om krig som får namna bak tala og menneska bak namna til å lyse.»    
Eivind Myklebust, Klassekampen – årets beste bøker

«Det er krigens harde røyndomen ho kallar fram i krigsskildringane, og omformar til ein lysande sørgjesong. I denne omforminga ligg det inga forskjønning av krigens brutalitet, men heller ei sidestilling av forsvinning og minning, av blomar og metall: «Alt det som ikke er krig, er innsvøpt i poesi, men selve krigens virkeligheter er det aldri», skriv gjendiktar Pedro Carmona-Alvarez i etterordet. Den norske versjon hans er både lydhøyr og stillferdig uttrykksfull; han får teksten til å sveve og synge, men også stikke og slå, klinge og skingre av metall.»  
Eivind Myklebust, Klassekampen