I en støvete bakgate i Casablanca, snubler forfatteren Joakim Kjørsvik over en valp til salgs. De kaller den Nana. Tre år seinere dør hunden i en annen bakgate, på Sagene i Oslo. Hundens død treffer forfatteren overraskende hardt. Dette blir utgangspunktet for en nær og sår diktsamling, hvor minner, myter, reiseskildring, sorgnotater og kjærlighetsbeskrivelser flettes inn i hverandre. Min døde hund er en gravstein over dette dyret, Nana, en blindpassasjer i menneskets ømhet.

Om Min døde hund

«Kjørsviks skrift har en vill, formidabel energi, og en egenrådig stilbevissthet, med elegant sleivete hopp mellom høy- og lavkultur, inkludert en innlånt patos som gjør at tradisjonsbevisstheten rundt hundesavnet til syvende og sist overbeviser.»
Sindre Andersen, Klassekampen

«Joakim Kjørsvik har tidligere skrevet roman, fortellinger, og noveller. Min døde hund er diktdebuten. En jeg kjenner spurte om hvorfor boka har den tittelen, og han skal visstnok ha svart «fordi hunden min døde.» Blir ikke bedre enn det. Alt Joakim skriver har en helt egen tone. Ofte hverdagslig, likevel ikke, og jeg blir så glad av hvordan han snur ting på hodet.»
Bård Torgersen, Oktober journal

«Joakim Kjørsvik har skrive ei svært intens og vakker bok til minne om hunden Nana. [...] Eg er ikkje i tvil om at dette er Kjørsviks beste bok så langt, musikalsk, variert og med eit originalt og nyskapande blikk på noko så alminneleg som Berre ein hund eller 'Nothing but a hound dog'.»
Oddmund Hagen, Dag og Tid

«I dikterna balanseras raka och enkla beskrivningar med den inlevelsefulla omsorgsvisionen. Det är ärliga dikter om stunderna, drömmarna, fantasierna. Nana blir hans '[b]lindpassasjer i menneskets ømhet', och det är ju en fin karakterisering, och en fin summering av en fin bok.»
Björn Kohlström, Bernur

«Joakim Kjørsvik har derimot skrevet en diktsamling hvor innholdet er lett å gripe om, og som griper deg umiddelbart. Han evner på usedvanlig godt vis å blande det høye med det lave, gjennom en skrivemåte som både vedrører det komiske og det ømme ved nærheten mellom et menneske og en hund. [...] Gjennom en stor variasjon av uttrykk og form, i et nært og treffende språk, sørger diktene for en intens og følelsesladet leseropplevelse. [...] Det er i balansen mellom det kulturhistoriske og det hverdagslige at Kjørsvik viser sin særegne evne til møte forskjellige lesere; diktene peker på noe utenfor seg selv, men skaper samtidig et personlig og intimt rom.»
Thula Kopreitan, Subjekt

«Eg rår alle til å ty til denne sjeldne boka om hunden, same kva slags hund vi tenkjer på. Denne boka altså.»
Helge Rykkja, helgerykkja.com

«Denne diktboken var utrolig vakker.»
Ingun Kleppan, Kleppanrova