Omslaget til Vonde blomar

Stort omslag

Innbundet

E-bok

Vonde blomar

Noveller

Umogelege metamorfosar, kjøtmeiser, mygg og menneske med store lengslar, store sorger, små problem og store og små tankar spelar seg ut i novellesamlinga Vonde blomar. Kva skal du til dømes gjere når du plukkar vonde blomar? Kva skal du seie i opningstalen din når det flunkande nye museet ditt har sokke i jorda? Kva skal du gjere når alt du tek i blir til slimål? Og kva skal du gjere når du har lengta etter å besøke dei kvite klippene ved Dover, men no er død? Vonde blomar handlar om kjærleik, død og opprør, om å skifte form eller å bli verande den same, om flokane i det arbeidet som heiter å forstå.

 

Om Vonde blomar

❤❤❤❤❤ «Nå og da dukker det opp bøker som er så markant annerledes at de får andre bøker til å virke veldig like. Novellesamlingen Vonde blomar er en slik bok. Den får det meste av det som skrives i dag til å fremstå som blodfattig realisme, kjent under nyordet virkelighetslitteratur. [...] Vonde blomar er en egenartet samling som beriker artsmangfoldet i litteraturens verden.»
Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende

«Det er ikkje urimeleg å påstå at Gunnhild Øyehaug er blant dei mest fantasirike forfattarane i norsk samtidslitteratur. Med ei uforfalska kreativ kraft skriv ho fram litterære univers som gjerne overskrid det realistiske. På same tid er det ordinære og kvardagslege aldri langt borte.»
Margunn Vikingstad, Morgenbladet

«Ved å bryte opp sammenhenger, og la nye korrespondanser oppstå, leiker novellene seg med den muligheta litteraturen har til å forundre og forhandle med de sammenhengene og sannhetene vi tar for gitt. Øyehaugs måte å gjøre dette på i Vonde blomar, overrasker stadig. Og som Øyehaugs forteller selv kommenterer i den nevnte novella: Det handler ikke bare om å stå i opposisjon, men også faktisk om respons. Respons på hva? På 'at ein vil at der skal vere ein samanheng, at ein kan føle at litt kviskring i sivet er ein tale frå eitt naturfenomen til eit anna, nemleg deg, at alt dette graset prøvde å seie deg noko, at stjernene  prøvde å seie noko, at vi ikkje var åleine.'

Eller, om jeg skal forsøke meg på ei tolkning: Respons på at det er mer mellom himmel og jord enn det blotte øyet, eller realismen, eller virkelighetslitteraturen, kan se.

Å lese Øyehaug er en særegen opplevelse jeg gjerne oppsøker igjen og igjen. For jeg tror at jeg i tekstene hennes vil finne forundring på stadig nye steder.»
Ulla Svalheim, Vårt Land

Så for at origami skal passe som bilete på desse novellene, må eg be lesaren sjå føre seg ein pynteleg papirfugl som brått lettar frå bordet vi har dekt for å feire den vesle fornyinga av novellekunsten i Vonde blomar. Du grip etter fuglen idet han flyg, får tak i ein flik av halen og nappar ut ei fjør – ei ekte fjør! – før fuglen flaksar vidare, opp og ut av fiksjonen, inn i og ut att av verkelegheita, opp til eit nytt nivå som vi ikkje visste om.»
Eivind Myklebust, Klassekampen

Kåret til en av månedens bøker i august 2020 i Klassekampen.

[score] «Nok ei original bok fra Gunnhild Øyehaug. [...] Ho nektar seg lite, men lagar avdelingar av noveller der dei diskuterer, korrigerer og kranglar med kvarandre – eller dei byr på ei auking – ei utbygging av perspektivet elller skifte av perspektiv.»
Vidar Kvalshaug, BOK365

«Den seneste novellesamlingen til Gunnhild Øyehaug, Vonde blomar, er et eksempel på hvor langt du kan strekke selvkommenterende litteratur og hvor godt det kan gå. Vonde blomar er rik på forskjellige stemmer og referanser til annen litteratur. For eksempel minner tittelen om Charles Baudelaires eneste diktsamling, Les fleurs du mal (Ondskapens blomster), og Baudelaire blir viet både en og to noveller i Øyehaugs samling. Den ene av disse novellene er et portrett av forfatteren og kan leses som et vellykket forsøk på å utvide innholdet i novellesjangeren. Flere av novellene er kommentarer til den foregående novellen. Det skaper en uvanlig dynamikk, det er tydelig at alle diktene er nødvendige og slutter opp om en større enhet. Elegant gjort! Jeg tar meg selv i å le flere ganger under lesningen, og måten forfatteren skildrer metamorfoser og andre komplekse overganger på, er oppsiktsvekkende god. Øyehaug vet å holde på leseren. Hun beveger seg sømløst mellom det absurde og det realistiske, og realiteten i den beskrevne situasjonen avsløres akkurat da det gir størst effekt. Anbefales!»
Joakim Tjøstheim, Litteraturviteren

Nyheter om Vonde blomar