Renessansefeminin horror
Roman
Ops er forlatt på slottet Castel of Passion med de to andre renessansefeminine Charity og Carmenta som hun egentlig ikke liker så godt. De vandrer rundt, slenger ut minner, sorger, sladder, refleksjoner og rim fra boblebad, himmelsenger, og en skog uten stier. De går castelwalk, sminker seg, krangler, kveler kuker og forsøker å bli den fjerde store renessansefeminine poet. Utenfor presser verden på gjennom mystiske tegn fra de andre renessansefeminine, en babylusjon og Rory fra Gilmore Girls.
Renessansefeminin horror er en slottsroman og en sørgesang over tapet av ideologi, og kollektivitet.
Om Renessansefeminin horror
[score] «Denne fabulerende, ironiserende og sjokkerende fortellingen om Ops er en som flyr av gårde med vinden. Sammen med de andre «renessansefeminine» bor hun på Castel of Passion, et slott ‘for dem som har øye for romantikk og intriger’.
Vi hopper fra den ene uvirkelige hendelsen til den andre, det er så vidt man henger med, men det må ikke misoppfattes som at romanen mangler interesse for det virkelig verdifulle.
Refleksjoner rundt vold, kjønn og fellesskap står sentralt i all den underholdende galskapen.»
Thula Kopreitan, NRK
«Renessansefeminin horror handler om grenser. De Skolseg uanfektet tråkker over, i form av konvensjoner, smak og forventninger, men også om fysiske grenser, de som markerer slottets fire vegger. Romanen er utforskning av rommet, av det som er utenfor og det som er innenfor, symbolsk og konkret: Begrensningene og mulighetene i å skape et eget rom, muligheten og umuligheten for frihet og motstand, avstand og nærhet. Og om lengselen etter grenseoverskridelsen.»
Maia Nordsteien Nielsen, Klassekampen
«Slik det sikkert finnes uendelige Castels i romanuniverset, finnes det en utellelig mengde litteratur i denne boka som gjør meg glad, lattermild, kåt, sint, overrasket og irritert. Renessansefeminin horror er innholdsmessig genial, formmessig tidvis uleselig, og noen ganger henger det sammen.»
William S. Mørch, BLA
«Fortelleren og hennes renessansefeminine venninner er både sårbare og veldig kule, smarte og dumme, sjarmerende og fryktelig irriterende om hverandre.»
Kenneth Moe, Samtiden
«I sitt herlige potpurri av en roman dropper Skolseg sjangerkravene og blander poesi og skuespill, Gilmore Girls, Hegel og Melville, internettspråk og virtuose, lyriske vendinger. Den overflatefikserte, eklektiske boka er som en god poplåt: utrolig fengende og sammensatt av en million ulike elementer du vet du har hørt (om) før et eller annet sted – men summen er alt annet enn en lettfordøyelig Håkan Helstrøm-ballade.»
Sunniva Michaelsen Jacobsen, Universitas
«Runa Borch Skolseg har tidigare gett ut en diktsamling. I romanen växlar hon mellan prosa, poesi, sångtext, saga, filosofi, politik, trolldom, manifest, mode och dramatik i ett allkonstverk som aldrig blir förutsägbart eller tråkigt.
Det vore för mycket sagt att hävda att gräset är grönare i Norge, för nog skrivs det fantasifulla romaner även i Sverige. Men av de norska författarna som översatts till svenska är ingen i närheten av Skolsegs infallsrika och vilda upptåg. […] När jag först såg den här bokens omslag på instagram trodde jag att det var en fackbok, sorry. Men titeln är vilseledande. Och vilseledande är också Skolsegs prosa, precis som man vill att skönlitteratur ska vara.»
Björn Kohlström, Bernur
