Tone Hødnebø, født 1962, oppvokst i Tønsberg, og bosatt i Oslo. Hun debuterte med diktsamlingen Larm i 1989, og har utgitt seks diktsamlinger, i tillegg til en poetikk, Skamfulle Pompeii (H Press). Hun har gjendiktet et utvalg av Emily Dickinsons dikt, Skitne lille hjerte (1995/revidert 2015), og Glass, ironi og gud (2014) og Rød selvbiografi (2021) av den kanadiske forfatteren Anne Carson. Hødnebø var medredaktør i tidsskriftet Vagant (1990-95).

Hun har vært gjestelærer i poesi ved Skrivekunstakademiet i Hordaland (2000-2006), og har undervist ved forfatterutdanningen i Bø. Hun har også jobbet som forlagskonsulent. I perioden 2006-2010 var hun veileder og ad. professor ved Litterær Gestaltning ved Universitetet i Göteborg. I 2010 mottok hun Statens garantiinntekt. Tone Hødnebø var medlem av Forfatterforeningens litterære råd (2006-2009), styremedlem i Den norske forfatterforening (1995-1999), og styremedlem i Norsk Forfattersentrum (1990-1994).

Priser

• 1995: Tanum bokhandels kvinnestipend
• 1997: Den norske lyrikklubbens pris
• 2003: Sultprisen
• 2005: Doblougprisen
• 2007: Festspilldikter i Bergen
• 2018: Gyldendalprisen
• 2018: Triztan Vindtorn poesipris
• 2019: Diktartavla
• 2021: Vestfold og Telemarks litteraturpris
• 2022: Festivalpoet, Nordisk poesifestival

Oversettelser

• Ruido, utvalgte dikt ved Roberto Mascaró, Encuentros Imaginarios, 2010.
• Punkter, overs. til serbisk ved Marko Vucovic, 2015
• Oversatt i antologier og tidsskrift til dansk, svensk, engelsk, russisk, bulgarsk, slovakisk, og arabisk.
• Anotaciones (Nedtegnelser), gjendiktet av Roberto Mascaró. Encuentros Imaginarios, 2020.
• Jótállás az igazságért (Nytte og utførte gjerninger), oversatt til ungarsk av Éva A. Dobos, Magvető Kiadó, 2024